PÅSKEN 2007

”Wenn man eine Reise macht, hat man etwas zu erzählen”

Vi hadde lenge planlagt en rundtur i Tyskland denne påsken: Tre utstillinger på 9 dager, og en svipp innom Nederland var tanken. Hundene hadde all vaksinasjoner og pass i orden og vi ditto og med kredittkortet toppladet.
Innkjøp av ny navigasjon og båtplass både ut og hjem var ordnet på forhånd. Overnattinger på de respektive steder, hadde våre vertskap ordnet for oss.
Tre tusen kilometer og mange herlig opplevelser senere, føler vi en sterk trang til å dele noen av inntrykkene med dere, kanskje til glede for noen av dere. Her følger vår beretning:

Utstillingen i Gelsenkirchen hadde 102 påmeldte hunder og dømminga tok Wilfred Nötlich (hanner) og Beate Spelsberg (hunner) seg av. Det var strålende vær med temperatur på over 17 grader utover dagen. Mange ukjente og noen kjentfolk fra tidligere besøk og selvfølgelig mange vakre boxere. Hunder ble studert og kommentert. Det er oftest masse folk, grilling og godt drikke, kaker og kaffe. Skikkelig fargerikt og trivelig på utstilling, når det er på det viset.
Jeg henger ved et bilde av en vakker ung herre vi har truffet flere ganger.

Han ble ikke plassert denne gangen, men etter min mening, var han den peneste hannbikkja denne dagen. Hvem som var den peneste etter dommerens mening? Rocco- Barocco von Fausto.

Før dagen var omme i Gelsenkirchen, hadde vi takket for oss, og vendt nesene mot vest. Vi dro en tur til nabolandet. Det er flott i Nederland og særlig vakkert var det disse dagene med fullt utbrudd av vår med blomstrende trær, busker og tulipaner. Grønne enger og flotte områder for vandring med hund, langs kanaler og diker. Dessuten god drikke, god spise og et sted for å trene litt med hundene. I boxerklubben i Goch, straks over grensen til Tyskland, fra Gennep, der vi oppholdt oss.
Der er det engasjerte og dyktige hundefolk som villig gir oss noen tips med tanke på trening og opplæring av hund og eier. De trener lydighet, spor og IPO. Det er like fantastisk, hver gang, å se boxeren i arbeid. Synd vi ikke har mer av brukselementene i vårt norske hundehold. Kanskje de nye utstillingsreglene, med egen bruksklasse, vil føre til en endring? Svenskene har jo det slik, at certifikatet ikke deles ut til andre enn vinner i bruksklassen! Nå får jeg skynde meg å si at jeg ikke er tilhenger av dette, men dette er jo et tankekors, likevel? Boxeren er jo utvilsomt en brukshund! Og kanskje det er litt enkelt å bli champion i Norge?
Her fikk vi nyttige tips. Vi skal leke med hundene våre. Boxeren lærer best via lek, og Erik Fick overbeviste oss da han fikk Quinzie til å apportere etter tre minutters med lek. Hun kom tilbake med bukken øyeblikkelig, for dette var moro! Sjøl har jeg prøvd alle kjente veier og tips, i tre år, uten å få det til i det hele tatt. Så er det vel håp allikevel, da?
Torsdag 5. april, skjærtorsdag, forlot vi småbyidyllen i Gennep og målet lå diametralt sett på motsatt side av Tyskland. Navigatoren fortalte at vi skulle kjøre 650 km, før vi var fremme. Nå er ikke disse dagene før påske helligdager i verken Tyskland eller Nederland, men trafikk-mengden var moderat på formiddagen, så turen gikk veldig bra.
Vi kom fram til Frankenberg tidlig på ettermiddagen.
Klubben i Frankenberg markerte sine ti første år, og igjen var det en jubileums- fest å delta på. Dette er jo godt inn ei det gamle DDR. Faktisk så er det ikke lenger enn 130 km til Praha, så det forklarer at de ikke har en lengre tid bak seg.
De har et fantastisk anlegg, faktisk på størrelse med en fotballbane. Saken er imidlertid, at den ligger nær en elv, som for noen år siden gikk så stor at det hele lå fem meter under vann. Folket der fortalte at de hadde fryktet at noe slikt skulle skje igjen. Flommen i 2002 ødela det hele og nytt gress og utstyr måtte anskaffes.
Hundene tilbringer mye tid i bur, når vi reiser, og som ikke det var nok, så hadde vi et nytt tilbud til dem her på boxerklubben. Et flott oppstallingsbur de kunne være i! Dette syns de var kjempetøft, for alle bura var besatt, og hundene lå og kikka på hverandre. Koste seg riktig, utvekslet blikk og fordraglighet. Faktisk, så hørte vi ikke et pip fra noen av dem, den tida de lå der. Jammen, er de rare og så rolige de er, når de får være i fred for oss en stund! Språket kan de jo. Hunder har jo ikke hatt en hevngjerrig Jahve til å spre sin babelske forvirring blant seg, slik vi mennesker har fått og må leve med når vi beveger oss over landegrensene.
Lørdag 7. april. Dagen opprant med nydelig, men litt kjølig vårvær. Ideelt forutstilling med andre ord. Hundreogtjueto (122) påmeldte boxere!  Bjarne skulle få feire sin 55 års dag med slikt selskap. Masse mennesker kom for å se og nyte en overraskende god utstilling. Kvaliteten var virkelig høy. En annen sak, var at det var påmeldt hele 18 gule hanner. I det hele tatt, virket det som gult er tilbake etter et par magre år, der de tigrete har vært i stort flertall. Dette syns jeg at jeg kunne se de andre stedene også. Gledelig for den som er glad i brune boxere! Dommere i dag var Wilfred Nötlich, hanner. Roland Bebber, tisper og Uwe Werner, unghunder.
Dommerne hadde nok å gjøre denne dagen, og den som tok seg best tid, var unge Uwe med unghundene. Han gjør virkelig rett og sjel for seg. En meget sympatisk og ærlig boxerdommer. På bildet her ser dere Mario Schulze med sin Astur von Martinshöhe (Atiboxsieger Ch Rudy dell'Alfiere og Ch Carisma von der Wolfskirch) og undertegnede med Pollux Canine boxer Aroso. Astur vant denne dagen, og vi ble toer i klassen. En fortjent vinner, dessverre kom vi til å treffes igjen dagen etter, og da gikk det nesten likedan. Astur vant på nytt. Vi kom på tredje plass denne gangen med Aroso. Quinzie var nære på, men måtte se Coco-Chanel vom Schwanenschloss bli valgt til beste tispe. Beste hannhund og BIR, ble Kanto von der Morre. En mektig og imponerende herremann på to år som kan skilte med store framganger og seire, allerede. Bla.  Europavinner i unghundklassen i 2006.

Valpene er med!
En hyggelig skikk ved tyske boxerutstillinger, er den oppmerksomheten valpene får. I pausene er det fram med småtassene. En av dommerne uttaler seg uformelt om kullene og det er alltid masse oppmerksomhet knyttet til dette innslaget. Store og små koser seg, og kanskje en valp får seg ny eier før det hele er over?
Utstillingen i Peine hadde 102 påmeldte hunder. Dømminga var denne dagen satt bort til Roland Bebber, hanner og Wilfred Nötlich, tisper. Vi så igjen noen hunder fra første utstilling i Gelsenkirchen, og noen kom sammen med oss fra sydøst.

Mange pene hunder her også, men det var en som skilte seg ut. Salome vom Okeler Forst, Etter Paganini Nostrum og La - Belle vom Okeler Forst, oppdrettet og eid av Ralf Brinkmann, ble da også utstilingens vinner.  Ei tispe jeg likte svært godt, og etter min mening var det ingen tvil om hvem som kom til å gå til topps denne dagen etter å ha sett nærmere på henne.

Vår tyske reise nærmet seg slutten. Vi hadde fine opplevelser og fikk møte mange flotte boxere og deres entusiastiske eiere. Mange av dem vi møtte, mente vi måtte være litt verrückte for å gjennomføre dette, og det er vi kanskje også, men du verden for en fin galskap, og dessuten var det ferie! Neste dag var det Kielferga hjem, og så var det jobb og hverdag på nytt!

Som tidligere skrevet. Det blir mange og gode opplevelser på en slik tur. Boxer og boxeroppdrett er en tidkrevende hobby. Skal vi følge med og se hva som skjer, er det helt grunnleggende å være der boxeren vises.  Disse tre utstillingene ga oss muligheten til å se nærmere på flere enn 300 ulike individer av boxere. Gjennom en sesong her hjemme, kan det hende at det komme 100 til sammen på våre boxerspesial utstillinger!

Vi er noen nordmenn som reiser ut. Hvis du er en av dem som vurderer å ta en tur, ikke vær redd for å kontakte oss. Vi bistår svært gjerne med råd og annet dere måtte ønske å få informasjon om.